lørdag 6. februar 2016

Pedicures for the old people in Gerani area

We are now starting up with pedicures for the old people in Gerani-area 
once a month during the winther months September – May.
We will now go public and also get the home care involved.

Many people are unable to get to the chiropodist on their own, 
due to age, weight, illness or otherwise, so we want to make it possible for 
those who normally can´t afford such treathment.
Katerina is a young greek woman who has a beauty shop of her own in 
Platanias, and is working with this every day, and she has the skills to take 
care of inngrown toenails, fungus, problems due to diabetes, hard skin and 
other problems old people are encountering with their feet.

On the following dates Katerina is at Fazakerlys bar to accomodate the elderly,

15/2, 14/3, 11/4, 16/5, 12/9, 10/10, 14/11, 12/12

This amounts to aprox 150 euros every month, so please help us with 
donations to this account IBAN NO5732017128417, SWIFT SPRONO22
to finance this project. 

Mark Your donation with «Feet» 
to ensure that we know which project You wish to support, and
If this project turns out to be needed all Year round, we hope 
to get the donations to make this a reallity.

onsdag 3. februar 2016


Now we are going towards Easter, and the collection of money 
to buy meat for the poor is well on the way.

Many of the readers of this blogg are foreign tourists, but we also have greek readers, and we urge them as well to donate money for the purpose. You may also engage Your friends and families.

Please use account number IBAN NO5732017128417, SWIFT SPRONO22, and help us help the poor people of Crete to get a good Easter celebration.

onsdag 9. desember 2015

"The Norwegian Control Committee for Fundraising"

I have now startet the process to get our group/organsation registered in 
"The Norwegian Control Committee for Fundraising", 
that assures the quality of fundraising activities. 

The Approval Registry is a voluntary registration scheme 
for organizations that raise funds for charitable causes.
The Control Committee was established in September 1991 
and is a member of the International Committee on Fundraising Organizations (ICFO). 
Here You can read about the Control Committee.

After the registration is completed, it will be possible to donate money 
every time.You place a bet with Norsk Tipping as the group then 
will be able to receive Grassrotandelen
Hopefully this registration will make it easiere to raise money for 
those on Crete that needs our help the most.
We are well on the way to raise the desired amount of 1200 euros 
for meat for easter, but there is still a long way to go.

tirsdag 8. desember 2015

First Aid materials and medicines for Crete in February

Almost ready packed. Theese are the first aid things that are going to Crete in February. It will be spread in Gerani, Galatas and Apokoronas.






CPR masks, strips, plaster, bandages, antiseptisk first aid cream, 

Paracetamol and Ibuprofens for painrelif, Loperamide and Norimode against diarreah, and Nitrolingual against heart problems and milkformular for allergicsand wetwips.

mandag 7. desember 2015

The situation in Greece is worse than ever, please donate money for us to help the poor

The situation in Greece is worse than ever

The situation in Greece is a lot worse than it looks

poverty
Reuters – After a tumultuous year of two elections, a referendum, a default, a bank shutdown, capital controls and a tidal wave of migrants, it’s amazing that Greece is still standing, like the Parthenon towering over Athens.
Yet the visitor’s first impression is not of a country in deep depression in the eighth year of a recession that has shriveled economic output by more than 25 percent and put one in four people out of work.
For sure, there are more beggars in the streets, public health is declining and many Greeks have stories of hardship in their family. But the bars and restaurants are full, Christmas lights glitter and there is plenty of money being spent in the stores in central Athens.
The paradox is that the situation is worse than it looks.
After a near-death experience in mid-year, when Prime Minister Alexis Tsipras’ radical leftist government rejected a bailout deal with creditors, defaulted on an IMF loan, called a referendum to defy them and had to shut banks for three weeks and ration cash, Greece is in remission.
A re-elected Tsipras government is methodically enacting measures demanded by a third bailout program eventually sealed in August, cooperating better with creditor institutions, and has successfully recapitalized the four big systemic banks.
Soft-spoken Finance Minister Euclid Tsakalotos is working to build a track record of delivering results, hoping for a deal to restructure and stretch out Greece’s debt to the euro zone by the spring and an economic lift-off in the second half of 2016.
The economy is flatlining but did not suffer the deep slump economists forecast due to the capital controls. Many people had anticipated the worst and stuffed cash under the mattress or in foreign accounts accessible with credit cards, officials say.
But whether that tentative political and financial stabilization turns into a sustained recovery hinges on trust, which remains in very short supply.
Mutual suspicion
Even though Klaus Regling, head of the euro zone’s bailout fund, said last week that “some trust has been established again”, euro zone governments have little faith in Greece after this year’s turmoil, and are keeping it on a tight leash.
The feeling is mutual. Resentment of German Finance Minister Wolfgang Schaeuble, who tried to bounce Greece out of the euro in July, seethes just below the surface in ministers’ offices.
On the migration crisis, too, there is deep suspicion between Athens and its European partners, some of whom dangled a threat of suspending Greece from the open-border Schengen zone to force it to accept EU assistance in managing its borders.
The Greeks feel they have borne the brunt of arrivals with scant EU financial or practical support. Other governments accuse Athens of failing to control the EU’s external border or register migrants before waving them through to northern Europe.
That is by no means the only trust gap.
The business community doesn’t trust the government because of unpredictable tax rises and regulatory uncertainty, and because the state owes the private sector some 6 billion euros.
Tsipras appealed for foreign investment at a Greek-American business conference in Athens last week. But his administration is still hesitant about privatization, loath to cede ownership and prone to anti-capitalist rhetoric.
Moreover, Greece deters investors by depicting itself as crushed by an crippling debt mountain and a victim of predatory creditors rather than as a land of opportunity for business.
“You have to have a positive story and sell a business case,” said John Moran, a former secretary-general of Ireland’s Department of Finance who helped steer Dublin’s textbook recovery from its EU/IMF bailout program.
On the political front, the three center, centrist and center opposition parties which backed the bailout deal in parliament are refusing to help the government on the sensitive issue of pension reform.
Shrinking Majority
Neither side trusts the other’s motives. The former ruling groups – co-responsible for Greece’s patronage-laden system – are only too happy to turn the tables on Tsipras’ leftist Syriza party, which stoked public anger over austerity and pension cuts when it was in opposition.
Analyst Nick Malkoutsis of the Macropolis economic consultancy says there is also a lack of trust between the pragmatic Tsipras and his own party, even after hard leftists were defeated and quit Syriza during the summer.
The ruling coalition’s majority has already shrunk to three seats, making Tsipras vulnerable to defections by objectors to the impending pension reform, which is bound to entail lower benefits and higher contributions, or by lawmakers exploiting their position to seek jobs or favors.
“He risks his majority going completely when he brings pension and tax reform to parliament,” Malkoutsis said, although he noted Tsipras might be able to recruit the nine-member Union of Centrists to shore up his coalition.
A senior government official close to Tsipras said he is sure there will be a majority for “very brave choices” to unify the multiple, chronically underfunded pension funds.
There is also little trust between the Syriza government, mostly made up of academics with little government experience, and a weakened and demoralized state administration.
One civil servant, speaking on condition of anonymity, said many ministers behaved like amateurs. The Tsipras aide countered that Syriza, as outsiders, faced “all the problems of Greek bureaucracy … but we can use our political leverage and mandate to make things happen”.
The risk is that even if ministers pull the right levers, nothing may happen in the engine room.

mandag 30. november 2015

Innsamling til Påskekjøtt til de fattigste på Kreta, Meat for the poor for Easter 2016 in Crete


Vi setter nå fokus på neste store event, påske, 
den største festen i den gresk-ortodokse kirken.
I 2015 klarte vi å samle inn 650 euro til kjøtt til de fattige til påske.
 Dette ble kjøpt inn hos slakteren i Platanias, Leonidas, 
som gav oss gode rabatter. 
Tasos Dourountakis organiserte utdelingen sammen med presten 
fra Agio Nikolas kirken i Chania, og det ble delt ut 210 kg kjøtt.
Vi håper på å kunne samle inn 1500 -2000 euro til dette formålet i 2016, så ikke nøl, 
følgende kontonr.til undertegnede 

Charlotte Brøndum Finnesand, konto 3201 71 28417, 
(IBAN NO5732017128417, SWIFT SPRONO22),
regnskap vil bli lagt fram offentlig.

We are now focused on the next big event, Easter, 
the greatest feast of the Orthodox Church.
In 2015 we managed to collect 650 euros to by meat to the poor for this feast.
This was purchased from the butcher in Platanias, Leonidas,
who gave us great discounts.
Tasos Dourountakis organized the hand out along with the priest from 
Agio Nikolas church in Chania, and there was distributed 210 kg meat.
We hope to collect 1500 -2000 euro for this purpose in 2016, 
so do not hesitate, donate moneyto the account above,
account will be submitted for public review


lørdag 28. november 2015

Godhet for de få, en artikel av Kjetil Rolness i Dagbladet

Det er derfor gruppen Kreta trenger vår hjelp konsentrerer seg om å hjelpe de som trenger vår hjelp mest, i nærområdet og direkte til de fattige. Bli med og støtt jobben vi gjer, ta gjerne kontakt på PM om det er noe du lurer på.


Asylinnvandring er nødhjelp uten fornuft og rettferdighet. 
Det er ikke nok å stramme inn. 
Det bør legges helt om.


ASYLSTRØMMEN LØNNER SEG. For noen. Onsdag var investoren Alfred Ydstebø på forsiden av Finansavisen. Han får 233 millioner av UDI for å huse 1000 asylsøkere i et år i et kontorbygg på Forus utenfor Stavanger. Gevinsten kan bli 100 millioner. Han smilte på bildet.
Det er ikke galt å tjene penger. Det er ikke galt av staten å gjøre avtaler med private aktører. Man kan stusse over UDIs betalingsvilje, og ønske et mer kritisk søkelys på «velferdsprofitørene». Men hever vi blikket over globusen, synker det moralske ubehaget inn: Disse 233 millionene kunne vært brukt til å hjelpe mange flere flyktninger i mye større nød.
UNHCR, FNs høykomissær for flyktninger, mangler 40 prosent av finansieringen, det største gapet på femten år, og må kutte på mat og medisiner i flyktningleirene. Det har vært kjent lenge. Norge gir store bidrag. Vi vil ha giverlandskonferanse, og Erna besøker Jordan og Libanon. Likevel handler det meste nå om en annen utfordring:
Å innlosjere nyankomne velferdsklienter i overbelastede, overkjørte norske kommuner. Der frustrasjonen og bekymringen øker hos alle, unntatt asylbaronene. Krisen tvinger UDI ut på frierferd overfor landets kapitalister: «Nye asylmottak er sikret drift og god inntjening i minst fire år fremover. Dette er en bransje i vekst hvor det er gode muligheter til å tjene penger.» Trygve Hegnar kaller asylmottak for «den nye oljen». Eneste forskjell er at denne virksomheten tapper oljefondet i stedet for å fylle det.
ONSDAG VISTE DAGSREVYEN en reportasje som også setter asylordningen i perspektiv. Afghanske gutter lever på bønner og tomatsaus i norske mottak for å spare penger. De har ikke flyktet fra Taliban. De er sendt til rike Vesten av foreldrene for å sende penger tilbake til storfamilien. Hvis disse barna har beskyttelsesbehov, er det mot sine egne foresatte. Men for investorer som vil «bistå det offentlige», er asylbarn enda bedre butikk enn de voksne.
I fjor utpekte det svenske Migrationsverket enslige flyktningbarn til «den neste store milliardindustrien». Hittil i år har det kommet over 16000 til nabolandet. Private selskaper fakturerer 2000 kroner pr. barn pr. dag for å gi dem husrom. Sånt blir man rik av. En av de rikeste er Jan Emanuel Johansson (41), tidligere riksdagsmedlem for Socialdemokraterna og «Robinson»-vinner på TV. Han poserer på Facebook med sine biler, båter og motorsykler. Deriblant en Lamborghini, Ferrari og Porsche.
DU KAN LEVE I LUKSUS på skattebetalernes regning, basert på elendigheten til barn fra fjerne land. Men den virkelige elendigheten befinner seg i leirene i Pakistan, som huser 2,5 millioner afghanere. Verdens største og eldste flyktningepopulasjon. Her har UNHCR dekket bare fjerdedelen av budsjettet. Det årlige beløpet FN bruker på alle disse menneskene, bruker Sverige på bare 300 flyktningbarn. Migrationsverket beregner kostnadene for denne yngste asylgruppen til 27 milliarder neste år og 34 milliarder i 2017. Med disse pengene kunne man fullfinansiert UNHCRs arbeid i flere belastede land.
DETTE ER IKKE allokering av ressurser. Det er humanitær galskap. Og Norge har langt på vei fulgt samme oppskrift: Vi hjelper der det koster mest. Vi hjelper de få, ikke de mange. Vi hjelper de som søker noe bedre, ikke de som trenger det mest. Og jo mer vi hjelper her, desto flere ønsker seg hit. Da blir det mindre igjen til å hjelpe de der ute, noe som skaper enda flere migranter. Politikken forsterker både push- og pull-faktorene. Og fungerer verken som nødhjelp eller utviklingshjelp. Vi når ikke de mest sårbare: små barn, kvinner, eldre, syke og skadde. I stedet tapper vi krigsherjede land for en elite de sårt trenger. Så hvorfor har vi valgt en så åpenbart ufornuftig og urettferdig hovedlinje?
FORDI VI VIL DET GODE. Det gode ble synonymt med å ta imot tusenvis av asylsøkere ved vår egen grense. Mengden kom ut av kontroll, og vi strammer desperat inn. Men de nye tiltakene pirker bare i overflaten av et dysfunksjonelt asylsystem. Etter dagens praksis har millioner av mennesker rett til å bosette seg i Norge. Men asylordningen er til for de som er personlig forfulgt, ikke hele folkegrupper som vil unnslippe fattigdom, konflikter eller autoritære regimer. Dem blir det stadig flere av, og befolkningsprognosene er skremmende. Antall afrikanere vil øke fra 1,2 til 4,4 milliarder fram til 2100. 40 prosent i fattige land sier de vil emigrere hvis de har muligheten. Gjør regnestykket selv.
SÅ KANSKJE ER DET bare begynnelsen når UDI bruker 325 millioner i måneden på akuttmottak og har planer for 100 000 nye mottaksplasser neste år. Hundre tusen! Disse finnes ikke, og det koster å trylle. Deretter kommer konstadene til helsehjelp, norskopplæring, boliger, kvalifiseringstiltak, familiegjenforening, trygd for de som ikke får arbeid.
Rike Norge har råd til det, sier flyktninglobbyen. Nordmenn spiser potetgull for 2 milliarder i året. Vi kan klare oss uten chips og ny flatskjerm i noen år! «Det handler om humanitet.» Men selv den mest giverglade humanist kan bare bruke pengene én gang. Da bør de brukes der de har mest verdi og humanitær nytte. Men regjeringens «hjelp i nærområdene» ble i løpet av sommeren synonymt med egoisme, kynisme, gjerrighet og fremmedfrykt. Fordi FrP gjorde det til fanesak. Da måtte sentrum-venstresiden intensivere den omvendte form for hjertevarme og dugnadsånd. Plutselig hadde Anne Holt og andre gode krefter omdefinert nærområdene til Råde og Tøyen.
MEN SUNN FORNUFT tilhører ikke noe parti. Sylo Taraku sto på listen til Arbeiderpartiet under kommunevalget i Drammen. Han har jobbet i NOAS og UDI, og er nå generalsekretær i LIM-nettverket. Få andre kjenner asylfeltet bedre og nyter mer respekt som balansert røst i innvandringsdebatten. Han ber oss legge mer vekt på nærhetsprinsippet og regionale beskyttelseprogrammer: «Ikke som i dag, der vi bruker milliarder på ressursterke menn i sin beste alder som kommer til Europa på egen hånd, samtidig som FN må kutte i matrasjoner til de mest nødlidne i flyktningleirene i nærområdene.»
En slik kursendring ville gjøre beskyttelsen mer tilgjengelig, forhindre båttragedier, avlaste asylordningen, frigjøre ressurser og fordele dem mer rettferdig. Sylos punchline burde rammes inn og henges på veggen til enhver ansvarlig statsråd: «Det er bedre å kjøpe sykler til mange, enn Rolls-Royce til få.»